close

Historisk sus over Løren

Løren var i sin tid et industriområde som ga arbeidsplasser til hundrevis av nordmenn. Men den spennende historien til Lørenbyen omhandler mye mer enn det.

La oss gå litt tilbake i tid. Nærmere bestemt 1940. Da tyskerne 9. april 1940 invaderte Norge, var Norma prosjektilfabrikk på Løren ett av mange områder de skulle beslaglegge. Okkupasjonsmakten tok seg til rette på hele 52.000 kvadratmeter – og de som bor på Løren i dag kan bare ane konturen av hva som en gang foregikk her.

Norema-området ble for alvor rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten i 1941. Da startet arbeidet med å reise flere bygninger, deriblant Kanonhallen. I dag fremstår Kanonhallen som Lørens storstue – en kulturarena som blir benyttet til fredelige formål: Julebord, bryllup, events, utstillinger, filmproduksjon og aktivitetsdager – for å nevne noe. Men slik har det altså ikke alltid vært.

I 1941 ble det som i dag er et verneverdig bygg brukt som tyskernes hovedverksted for produksjon av våpen. Kanonhallen ble tegnet av tyske arkitekter i Berlin og bygget av sovjetrussiske krigsfanger. Etter 2. verdenskrig ble hallen overtatt av Det norske forsvar til bruk for Hærens våpentekniske korps – før Selvaag Gruppen i 1999 kjøpte opp området som ble kalt Løren leir. Noe som skulle vise seg å være starten på forvandlingen fra et trist og grått industriområde, til en boligby med sjel.

Det ligger mye nostalgi og affeksjonsverdi i flere av bygningene på Løren. Frydenberg ungdomsskole var også i sin tid et industribygg, som bokstavelig talt fikk seg en smell under krigen – riktig nok for å sabotere for tyskerne. I bygningen som nå er skole, lå nemlig transformatorfabrikken AS Per Kure. For å hindre at tyskerne fikk tilgang til fabrikken, sprengte Osvald-gruppen bygget i 1944.

For å ivareta byggets historie, finner vi i dag kodenavn tilhørende medlemmene av sabotasjeorganisasjonen i alle skolens grupperom. Utenfor skolen er det også satt opp en minnetavle som hedrer heltene fra krigens dager.

Lørens spennende historie har i tillegg grobunn i to store foregangsbedrifter som skapte hundrevis av arbeidsplasser for nordmenn i en vanskelig tid. I 1933 ble Norges første tannbørstefabrikk, Jordan, etablert på Løren. Og i 1938 startet Möller’s å produsere den velkjente, men ikke nødvendigvis mest smakfulle tranen som fort invaderte norske kjøleskap – ofte til stor fortvilelse for små ganer.

Flere av Lørens gatenavn er på mange måter et speilbilde av områdets industrihistorie. Det var apotekeren Peter J. Möller som grunnla bedriften Möller’s allerede i 1854. Etter at fabrikken kom til Løren, fikk grunnleggeren velfortjent en gate oppkalt etter seg – Peter Møllers Vei. Også suksessbedriften Jordan fikk sin heder med et gatenavn, nemlig Børsteveien.

Ingen tvil om at Lørens historie er spennende – og den gir unektelig rom for både ettertanke og stolthet.

Tags : HistorieLøren