close

En uslepen diamant – med Frederik og Olav Selvaag

I 1999 ble Løren som et utviklingsprosjekt, lagt ut for salg. På det tidspunktet var det kun industri og noe kontor-bebyggelse i området.
– Løren var på mange måter en uslepen diamant som trengte omsorg og kjærlighet, sier Frederik Selvaag. 

På det tidspunktet bodde det i underkant av 100 mennesker på Løren og det manglet en plan og ide for utvikling av området.

– Den sentrale beliggenheten, både med hensyn til sentrum og marka, og Ring 3, gjorde området til en utrolig spennende mulighet for å skape en helt ny bydel med bolig, handel, kultur og opplevelser. Løren har en fantastisk fin og luftig beliggenhet, med utsikt over hele byen, forteller Frederik Selvaag.

Selv om beliggenheten var sentral var ikke Løren et urbant område, men likevel så Selvaag-brødrene flere positive sider og muligheter i området.

– Området var blottet for liv og aktiviteter, og ble ikke oppfattet som et byområde med aktivitet på gateplan. Kort fortalt har det vært utfordrende å utvikle et godt bygulv på Løren, men det har også vært veldig spennende. Det å utvikle et område med et innhold som folk vil assosiere seg med og være stolt av, sier Frederik Selvaag.

– Det som gjør Løren unikt er nærheten til marka og sentrum. Det er en bydel som har klare urbane kvaliteter, men som samtidig gir en landlig følelse. Området ligger flott til i forhold til sol og med gode utsiktsforhold. Det har t-bane og en veldig fin park. Om kort tid kommer Nationaltheatret opp dit og blir liggende i hjertet av bydelen, legger Olav Selvaag til.

 Hjertet av Løren

Da Løren skulle utvikles valgte Selvaag å legge en helhetlig strategi for området. Sentralt i denne stod Løren torg og det kommersielle krysset som samlingspunkt og et sted for hverdagsbehovene.

– Løren vil få flere tusen nye boliger, nye handel-, service- og kulturtilbud. Det er ikke usannsynlig at det bor dobbelt så mange mennesker på Løren om 10-15 år. Det kulturelle tilbudet knyttet til Kanonhallen og Nationaltheatret er vi overbevist om at vil bidra til mer liv i gatene og flere mennesker og tilbud på gateplan, også på dagtid, forteller Olav Selvaag.

I en ideell verden

I ethvert byutviklingsprosjekt er det ikke bare utvikleren, men også myndigheter som legger føringer for hvordan det vil bli. Vi ville høre hva Selvaag-brødrene ville gjort annerledes på Løren om ikke myndighetene la føringer.

– Hvis vi hadde mulighet til å lage et nytt hovedgrep og innholdsprogrammering for Løren uten begrensinger eller føringer, ville vi kanskje lagt opp til en mer variert bebyggelse, arkitektur og funksjoner. Den relative boligandelen ville gått noe ned og vi ville hatt et større innslag av kontor, hotell og opplevelser for å sikre døgnaktivitet og mer bymessige kvaliteter. Vi hadde etablert et bedre bygulv langs de to gatene Peter Møllers vei og Lørenveien, og vært enda mer opptatt av konsistent,arkitektonisk kvalitet. Men i det store og hele er det gjort mye riktig her, smiler Frederik Selvaag.

– Men det er mer interessant å tenke hva man kan gjøre bedre for fremtiden. Det å ha fokus på interessant arkitektur og estetikk og fokus på gode bygulv, legger han til.

Er det noe på Løren dere er spesielt stolte av i dag?

– Kanskje ikke et enkelt element, men vi er blant annet stolte over at Løren har blitt et godt sted å bo og leve, og vi er fornøyde med hvor godt parken fungerer som et lokalt pusterom og aktivitetsområde, og hvor populær Peer Gynt parken med sine skulpturer har blitt for beboerne i området. Vi er også veldig stolte over at Nationaltheatret nå flytter inn og kan fylle den flotte hallen med mer liv og aktivitet på mer permanent basis, sier Olav Selvaag.

– I tillegg er vi stolte over at vi har klart å skape en levende og urban bydel med t-bane og alle de tilbudene man ønsker i en moderne bydel i Oslo. En annen ting vi er fornøyd med er at vi veldig tidlig bygget et Plussprosjekt på Løren, som var en viktig brikke i å få etablert senteret i det kommersielle hjertet, avslutter han.