close

Da verdensborgeren Peer kom til Løren

Lørens kulturskatt har blitt en merkevare og en turistattraksjon for bydelen vår. Hvordan ble så denne flotte skulpturparken til?

De senere årene har det jevnlig vært arrangert skulpturvandringer i Lørenparken, også kalt Peer Gynt-parken. Lokalbefolkningen, så vel som tilreisende, har med stor interesse lyttet til Anne Berit Nestaas – vår velartikulerende kunstguide, når hun forteller historiene som er knyttet til hvert enkelt kunstverk.

Anne Berit har lang erfaring i kunstens verden, og er genuint opptatt av hvordan ulike kunstarter setter sitt preg på lokalmiljøet. Med sitt brennende engasjement viser hun den enkelte kunstner velfortjent oppmerksomhet – og hun deler gjerne sin kunnskap, med stor fortellerevne.

Ideen om å lage en skulpturpark rundt et av Henrik Ibsens mest kjente verker verden over kom fra Ole Gunnar Selvaag. Han ønsket å sette Løren på kartet, og samtidig hedre Norges største dramatiker gjennom tidene.

Midt i denne grønne lungen på Løren kan man altså oppleve en monumental heder av Henrik Ibsen – og selvfølgelig ble de første skulpturene utplassert i forbindelse med Ibsen-året 2006, hundre år etter at vår mest kjente dikter døde.

Lørenbyen har blitt et svært attraktivt sted å bo, ikke minst for barnefamilier. Kanskje ikke så rart? Løren ligger sentralt til i hovedstaden, og med en stor park midt i boligområdet har de minste godt med tumleplass. Barna elsker å klatre i de mange lekestativene i parken, og de flotte kunstverkene blir også flittig brukt av små barneføtter – som klatrestativ. «Knappestøperen» og «Bruderovet», laget av henholdsvis Kamila Szejnoch (Polen) og Jim Dine (USA), er nok de skulpturene som gjør størst inntrykk på barna.

I anledning avdukingen av «Knappestøperen» hadde Selvaag et internt arrangement hvor barna skulle synge idet teppet falt. Det glemte de! Det var så langt øyet kunne se bare gledesstrålende barneansikter som smilte fra øre til øre – overbegeistret over det nye «lekestativet». Da «Bruderovet» ble avduket, var derimot stemningen blant barna noe mer skeptisk: «Å nei, apen stikker av med Barbie!»

Da Ole Gunnar Selvaag kom med ideen, samarbeidet han med Vigdis Ystad fra Senter for Ibsens-studier. Sammen tok de for seg «Peer Gynt», utgitt som et poetisk verk i 1867. Først ni år senere ble det for første gang oppført som skuespill, til musikk av Edvard Grieg.

En særdeles kompetent jury ble oppnevnt, og det startet med tre utvalgte kunstnere som fikk velge hver sin scene de ville lage skulpturer av. Elena Engelsen/Per Ung laget skulpturen «Peer og Anitra i ørkenen», Jim Dine laget «Bruderovet», mens Enzo Cucchi er hjernen bak «Fanden i nøtten».

Men det er mange skulpturer i den flotte parken på Løren, og det er slettes ikke bare tre kunstnere som har bidratt. Kunstnere fra hele åtte forskjellige nasjonaliteter har vært med på å skape et annerledes og moderne uttrykk av historien om verdensborgeren Peer Gynt.

Selvaag Gruppen utlyste nemlig i sin tid en internasjonal konkurranse, basert på scener fra «Peer Gynt» – og resultatet ble altså et mangfold av monumentale kunstverk. Og det til heder for Norges uomtvistelige største og mest kjente dramatiker, Henrik Ibsen.

 

 

Tags : LørenSkulpturparken